Hei igjen.
Har såvidt begynt å se på arbeidskravene, vært flink å lese i denne mellomperioden, allerede lest over flere artikler og holder på med en av pensumbøkeen. Dog ikke nok målrettet ennå. Har kanskje en del selvregulert læring å lære meg, jf Ivar Bråten sin artikkel...
Var forresten mye spennende lesning der syns jeg.
Har bare les første avsnitt i Kirsten Grønbæk Hansen sin artikkel; Når læring finner sted i en skole eller en anden uddannelsesinstitusjon vil dette forhold for altid præge indlæringen: der bliver tale om skolelæring, og det er f.eks ikke uden videre sånn at skolelæring kan bruges til noget i sammenhænge udenfor skolen.....
Det første som slår meg, uten at jeg har lest noe mer eller reflektert over problemstillingen; hva i all verden er det vi lærer elevene våre på skolen, dersom det ikke skal kunne brukes utenfor skolen?
Lar problemstillingen ligge der, skal bruke helgen til å lese resten av artikkelen og begynne utformingen av et svar på arbeidskravet...
God helg til alle mine lesere og medstudenter.
Helt enig med deg at skole er kun interessant hvis elevene får til å bruke kompetansen de har lært på skolen senere i livet. Så kommer spørsmålet som Kirsten grønbæk Hansen er opptatt av: Er nå vi som skole sikker på at det er det vi bedriver, på en best mulig hensiktsmessig måte? Bommer vi, er vi egentlig opptatt av at eleven skal bli gode i elev-rollen? Fint med hennes innspill for refleksjon. Som lærer liker vi nok veldig fort den snille, stille eleven som tar mye ansvar både for seg selv og andre og følger beskjedene, og forstår oppgaven som vi hadde tenkt? Lykke til videre med arbeidskrav 4 og fortsatt god helg :-)
SvarSlettSer fram til at du går løs på Grønbæk Hansens resonnement og konklusjon. Er det slik at det elever på skolen - i beste fall - kan bli gode til, er "å gå på skolen". Eller for å bruke Lave&Wengers terminologi: er det slik at elevenes "deltakelse" er dømt til å forbli "perifer"? Eller går det an å drive skole på måter som gjør at det ikke må forholde seg slik?
SvarSlett