For første gang i min jobb som rektor har jeg vært direkte involvert siden jeg underviser årets 5. trinn i engelsk. Eller involvert er kanskje å ta vel hardt i, siden jeg hadde min fantastiske inspektør og flotte kollegaer til å hjelpe til.
Engelsk i 3. time mandag denne uken skulle starte med prøver, alle tynnklienter ble satt opp, og etterhvert som elevene logget seg inn fikk vi problemer. Vi kom oss rett og slett ikke inn og alle klientene måtte restartes. Inspektøren fikk litt av en jobb, og IT avdelinga på kommunen måtte også trå til.
Tirsdag var dagen min full av møter, men vi startet med friskt mot.... Vi rigget opp på nytt, elevene fikk nye brukernavn og passord. Midt i dette arbeidet kommer også frustrert norsklærer som skal registrere elevsvar, og har holdt på med det i flere dager. Ingenting fungerer og det tar vanvittig lang tid å få lagret svarene. Kø og kaos på nettsidene rett og slett..... Men i 5. klasse har alle tilslutt fått logget seg på og prøven er godt i gang Rett før jeg begynner mitt første møte kommer det inn en mail fra Udir om at de har problemer......... Oi tenkte jeg og løp bort til klassen for å se hvordan det gikk. Der hadde noen fått levert allerede. Tenkte med skrekk på at vi skulle bruke enda en dag til på dette- og hvor elevene sin motivasjon da kom til å ende. En ting er hos de sterke elevene, men hva med de som strever og blir stressa av prøvesituasjonen? Najonale prøver og frustrasjon ble luftet på skoleledermøtet samme dag.
Så kom onsdag morgen, allerede før kl 0800 får jeg bekreftet at alle elevsvarene i engelsk ble registrert, og norsklæreren kunne lettet og fornøyd både bekrefte at alle elevsvarene var levert og at resultatet var greit nok, en overraskelse, men ellers kjent.
Så kan en spørre seg da- er det virkelig verdt all den tid og frustrasjon? Så mange i sving for at dette skal være en enkel og grei måte? selvfølgelig- en måleindikator til tilstandsrapporten og offentligheten kan sjekke hvilken skole som er best, men stressfaktoren?
Nå skal det sies at jeg ikke kan debattere dette tungt siden jeg har kort erfaring, men stiller likevel spm rundt hvor enkelt og greit dette egentlig er i vår moderne dataverden.
Anne Kristine
Du kan så si, Anne Kristine. jeg har med stor interesse lest Magnus Marsdals siste bok i høst: Kunnskapsbløffen, hvor ha problematiserer - for å si det mildt - en del sider ved nasjonale prøver. Anbefales. Tankevekkende, og til skrekk og advarsel.
SvarSlett